Kairo – Ahmad Ibn Tulun-moskeen – De dødes by
Ahmad lbn Tulun-moskeen
Ahmad lbn Tulun-moskeen, et av de største og eldste muslimske templene i Egypt, ble reist i årene 876-879 av Ahmad Ibn Tulun på den lave bakken av Yashkur i en eiendom kalt al-Qata'i. Ibn Tulun, grunnlegger av Tulunid-dynastiet (868-905), ble født i Bagdad som sønn av en tyrkisk slave av mongolsk opprinnelse, eiendommen til kalif al-Mamun, som ble den uunnværlige abbasidiske tjenestemannen. Ibn Tuluns karriere var strålende: var guvernør i Egypt, en nesten uavhengig hersker, før han døde i 870 r. I løpet av tre år bygde han en muddersteinsmoske, som ble sentrum for Tulunid-hovedstaden for den neste 26 år. Fredagsmoske (140 meg og 122 m), okkuperer en stor firkant på gårdsplassen ved siden av 92 m, Det er omgitt på tre sider av en dobbel portico. En frise går langs arkadene (2 km lang) med koraninnskrifter.
Arkadene på arkadene hviler på firkantede søyler, og på fjerde side er det et tre-skips bønnerom med gjentatte ganger modifiserte mihrab. Konstruksjonen er murstein og pusset (restaurert i 1918 r.). Den sparsomme dekorasjonen er bare et stilisert planteornament laget i stukkatur på arkivoltene til buene, hovedsteder av søyler og gesimser. Moskeen er kronet med en uvanlig minaret med en spiral, en utvendig trapp ved den nordvestlige fasaden. Denne formen er nært knyttet til den mesopotamiske arkitekturen og ligner de persiske tårnene til brannkulten. legenden har det, at moskeen ble designet av en fri kristen, som forente alle elementene i en bygning, han kunne imidlertid ikke presentere det viktigste elementet – Gud, hvis kraft kjennes i dette tempelet.
Ved siden av moskeen ligger Gayer-Anderson Museum, grunnlagt i 1937 r. i to gamle hus: Bejt al-Kiridiliya (Kritiliya; "House of Cretan women"; 1632) og Beit Amna Bent Salim (1540). Den første har en sabil i det sørvestlige hjørnet, sekund – gårdsplass med en buet portico. Den private samlingen av Major Gayer-Anderson vises her: møbler, glass, krystaller, tepper, silke og broderte arabiske kostymer.
De dødes by
W 2007 r. Kairos myndigheter har forbudt turister å besøke begge deler av de dødes by: på den sørlige kirkegården og den nordlige kirkegården (al-Karafa), motivert av manglende evne til å sikre deres sikkerhet. Politipatruljer er nå stasjonert på viktigere og hyppigere besøkte kirkegårder. Årsaken er enkel: To til tre millioner nye kairoere bodde på kirkegårdene til de dødes by, som bor der uten strøm og vann, okkuperer gamle mausoleer og graver.
South Cemetery er eldre og større, likestilt med al-Khalifa boligområde, hvis navn stammer fra de abbasidiske kalifene som er gravlagt her.
Går sørover shari ′ al-Khalifa, du kommer til Sajida Sukajna-moskeen, Husains døtre.
Nordkirkegården ligger sør for Midan Barquq og øst for den travle og cruisende shariaen’ Salah Salem, fører fra citadellet. Der kan du se fantastiske eksempler på Burjżyts gravarkitektur, Mamluk-sultaner fra 14-1600-tallet.
Mausoleet til Sultan Qajtbej er et av de vakreste og viktigste (ok. 1474 r.), bygningskompleks bestående av en moske, madrasas og mausoleum, som holdes sammen av fasaden i konvekse striper. Qaitbej var den siste av de store Mamluk-sultanene. En grasiøs minaret stiger over begravelseskomplekset, dekorert med en serie nisjer, stalaktitter på støtter og balkonger, som er kronet med et karakteristisk ror.
En portal med hvite og røde striper og et blonder av stalaktitter på toppen av buen fører til moskeen. Interiøret er dekorert med klinkekuler arrangert i geometriske motiver. Madrasah med livas har en forseggjort skulpturell dekor på hvelvet.
Mausoleet kommer inn fra den indre gårdsplassen. Bønnenisje er dekorert med fargerike steiner. Gravkammeret er dekket med en enorm steinkuppel på anheng med stalaktitter, fra utsiden er den dekorert med en geometrisk flette.