Kairo – Egyptisk museum
Egyptisk museum i Kairo – Anlegget ligger i den nordlige delen av Midan Tahrir. På åpningstidspunktet, på begynnelsen av 1900-tallet, var et av de mest moderne museene i verden. I dag et museum uten klimaanlegg, beleiret av besøkende, med et overskudd av dårlig beskrevne monumenter og en ugjennomsiktig utstillingsstruktur, det er en slitsom juggernaut selv for elskere av det gamle Egypt.
Ideen om å etablere det egyptiske museet i Kairo ble født i 1835 r., da Kedyw Mohammed Ali bestemte seg for å avslutte plyndringen av monumenter straffri. På initiativ av August Mariette, St. 1858 r. Tjenesten for antikviteter ble etablert; forskeren ble sjefen hennes, og deretter opprettet kjernen til det fremtidige egyptiske museet i Bulaq-distriktet. Han viet resten av livet til å implementere ideen om et museum i sentrum, som begynte å ta form etter flommen i Bulaq-distriktet, da noen av de innsamlede monumentene gikk tapt.
W 1902 r. en ny bygning tegnet av Marcel Dourgoon ble tatt i bruk.
Museet samler fortiden 120 tusen. utstillinger, hvorav de fleste er skjult i hulen, underjordiske lager. Du må tildele ca.. 6 på.
Fester
Museets samlinger er ordnet i kronologisk rekkefølge – det var så praktisk i begynnelsen av anlegget, og i dag er det overfylt, og noen nye samlinger blir presset inn i alle ledige rom. Vanligvis starter turen med en rotunda; så må du gå til venstre til monumentene i det gamle riket, deretter Midt- og Nye Rike, se Amarna Gallery og igjen monumentene til det nye riket i atriet.
Ved inngangen til museet (hvis du vil besøke i kronologisk rekkefølge) du bør gå til rom nr 43 (rett), der de eldste monumentene fra Egyptens historie er utstilt – fra de predynastiske og tidlige dynamiske perioder (4000-2650 p.n.e.).
I rom nr 48 kunsten i det gamle riket er dominerende (ok. 26490-2152 p.n.e.), med en representativ statue av faraoen Djoser, funnet i serdab av pyramiden hans i Saqqara (ok. 2630-2611 p.n.e.).
Dette er et av de eldste eksemplene på egyptisk skulptur i full størrelse, skildrer linjalen. I rom nr 47 det er de berømte skifer triadene: skildrer Menkaure med gudinnen Hathor og personifiseringen av nomene i Øvre Egypt (ok. 2949-2472 p.n.e.) og hodet til farao Userkaf (ok. 2465-2458 p.n.e.). Det er også mange figurer av egyptere (Giza; XXIV-XXIII w. p.n.e.). I rom nr 42 en statue av faraoen Khafre vekker oppmerksomhet (dioritt; ok. 2520-2494 p.n.e.) Chafre-statue (Chefrena) funnet i det nedre likhus-tempelet i Giza viser linjalen som sitter urørlig på tronen sin. Kunstneren skåret den helt symmetrisk (bortsett fra hendene), i en tilstand av tidløs ungdom og uten noen individuelle egenskaper. Han skapte typen absolutt hersker, mer gud enn mennesket, som Horus vokter i form av en falk, Faraoens hode med vingene. I rom nr 32 statuer av Rahotep og Nofret fra mastaba i Meidum bør ikke gå glipp av (ok. 2575-2551 p.n.e.), de berømte Meidum-gjessene (XXVI m. p.n.e.), samt kobberplatestatuene til Pepi I og Merenre (XXIII m. p.n.e.). Statuene til Pepi I og hans sønn laget av kobberark er eksepsjonelle monumenter, som bare mirakuløst overlevde. Arket ble montert på en trekjerne. Rom nei 37 samler gjenstander som er funnet i graven til dronning Hetepheres, matki Chufu (Cheopsa), Kong Snofrus kone (ok. 2575-2551 p.n.e.). Du kan se en liten statue av Khufu her (ok. 2551-2528 p.n.e.), det eneste bildet av skaperen av den store pyramiden.
Monumenter relatert til kunsten i middelriket kan sees i rom nr 32. I rom nr 22 statuer av herskere ble plassert, som Senuseret I. (kalkstein), sedertrefigur og den Osiriske søylen til Senuseret I fra al-Liszt (ok. 1964—1929 p.n.e.). I rom nr 16 de berømte svarte sfinksene av Tanis står, med ansiktet til en ung Amenemhat III, dobbel statue av Amenemhat som Nilenes gud og svart granittstatue av samme farao (ok. 1824—1792 p.n.e.). Den såkalte. den pessimistiske statuen av Amenemhat har det lined ansiktet til en sliten mann. De tappede munnvikene vitner om den bitre visdommen som er tilegnet gjennom årene med å utøve makt. I rom nr 11 det er en statue av ka Hora, herskere av Dynasty XIII (18.-1. omgang. XVII m. p.n.e.).
Kunsten til det nye riket er veldig rik, og bare de viktigste monumentene er utstilt i museets rom. Samlingene fra begynnelsen av denne perioden er allerede i rom nr 11: er statuer og sfinkser knyttet til dronning Hatshepsut (ok. 1479-1458 p.n.e.) fra tempelet hennes i Dajr al-Bahri (Deir el-Bahari).
Den gule sandsteinsfinxen med linjalens ansikt viser hennes feminine sjarm, til tross for den krydrede farao geiten. Det er også skulpturer av Thotmes III. I rom nr 12 sorte granittstatuer ble samlet, skildrer Thotmes IV med moren Tia (ok. 1397-1387 p.n.e.) eller en statue av en sittende person, den litt smilende Thotmes III (ok. 1479-1425 p.n.e.), hvis ansikt ligner på en pen jente.
Bak det malte kapellet i Thotmes III for Hathor av Dajr al-Bahri (Deir el-Bahari) det er en statue av Hathor i form av en ku. En annen nysgjerrighet er hodet til Amenhotep II funnet i Karnak, iført en blå chepres-krone. Hallen viser også de mest berømte scenene fra turen til Pound-landet fra Hatshepsuts tempel av Dajr al-Bahri.