Rosetta
Fr. 12 km fra munningen av den vestlige grenen av Nilen til havet og o 65 km øst for Alexandria Rosetta (Rashid, dim. erraszid) kalles ofte "byen med hundretusenvis av palmer". Det er sjarmerende i landsbyen, nylig renoverte historiske hytter, vertshus og moskeer, dekorert med nydelig steinarbeid og treskjæring.
Historie
Rosetta er mange århundrer eldre enn det større og lykkeligere Alexandria. De første bosetningene ble etablert her i løpet av den protodynastiske perioden. Byen ble da kalt Chito og overlevde under dette navnet til den ptolematiske tiden. Deretter ble de referert til som Poulbotine fra tempelet Poulbotinium til ære for dronning Cleopatra, og i koptisk tid – Rasit, og deretter Rashid. Det europeiske navnet er avledet av en rose (på latin – rosa).
W 853 r. Den abbasidiske kaliffen beordret at det skulle reises vegger på stedet for en ptolemaisk by. W 1249 r. korstogsleder Saint Louis IX i Frankrike erobret Rosetta. Da korsfarerne ble drevet ut av Egypt, sultan al-Ghouri bygde et slott, og i byen grunnla han mange hus og moskeer under osmannernes styre fra begynnelsen av 1500-tallet. Rosetta har blitt en viktig kommersiell havn. Rosetta var en havn til Turat al-Mahmudijya-kanalen ble bygget (1817- 1820), da avtok dens betydning, og folket begynte å fiske, jordbruk og håndverk.
Sightseeing
Anlegget tiltrukket turister med berømmelsen til Rosetta Stone. En gang i tiden så nykommerne på de små, Ottoman by med 22 vakker, men forsømte herskapshus, 12 moskeer, bad, møller og et slott. Bare renoveringen på slutten av 1900-tallet. hun gjenopprettet sjarmen til Rosetta. Ingen av de egyptiske byene kan skryte av så mange sjeldne boliger, brune og nøye utformede murstein, hvis produksjonshemmelighet aldri har blitt avslørt. Monumenter: gamle hus og vakre moskeer ligger i kort avstand fra hverandre. Det er best å avslutte turen gjennom det gamle sentrum ved fiskehavnen på Nilen.
De lokale husene ble bygget i Delta-stil: de er svevende og vakkert dekorert. Det domineres av islamsk arkitektur med mussarabs med geometriske mønstre.
De smale fasadene er dekket av malerier og røde påskrifter, hvit og svart. Hvert hus har en fontene på gårdsplassen (dispenser). Lyset kommer inn gjennom takvinduene på takene. De fleste av disse husene finnes i nærheten av stasjonen. En av dem er Byte al-Ramadan, på hjørnet av gaten. Det offentlige badet Hammam Azuz fra 1800-tallet er også verdt å se.
Det er noen flere slike bygninger i byen, f.eks.. al-Qanadilis hus med interessant innredede vegger og Thabels hus (1709), en av de eldste i byen, og hjemmet til al-Manadili.
Hjørnene deres er konkave, og bare under taket tar de sin vanlige form.
Det er verdt å se Al Mahali-moskeen med en høy minaret og et interiør med fem skip delt på lavt, resirkulerte kolonner, hvorpå buene hviler. Av interesse er den nylig restaurerte Abu Shahim-fabrikken med store tregraser.
På avstand 7 km fra byen er det Kaitbeja-fortet reist i 1479 r. å forsvare seg mot europeerne.
Under Napoleon-ekspedisjonen ble festningen styrket – steiner fra Øvre Egypt ble brukt som materiale. Det var da, på dette stedet, den berømte Rosetta Stone ble funnet.